Arr er noe som kan være svært plagsomt og slitsom for mange og som kan påvirke selvtilliten og selvfølelsen negativt. Noen ganger er det ikke bare selve merket i seg som kan være slitsomt, men også den personlige historien som ligger bak arret. Ved å få hjelp til å redusere arrene sine kan man styrke selvtilliten og selvfølelsen igjen.
For mange er et arr noe som man må ha resten av livet, et merke på huden som kommer til å finnes for all fremtid. Det er ikke alle som vet at det finnes behandlinger som kan hjelpe til med å redusere arrene slik at de blir mindre synlige.
Hvordan oppstår et arr?
Et arr er til å begynne med, som et strekkmerke, rødblå i fargen for så å falme etter noen år og få en gråhvit farge. Arr oppstår etter et sår i huden. Huden består av tre ulike lag: Overhuden (epidermis), lærhuden (dermis) og underhuden (subcutis). Et arr dannes etter en skade som har gått dypere enn overhuden. Det som skjer er at det dannes ny hud over såret. Denne huden mangler enkelte egenskaper som finnes i den opprinnelige huden noe som gjør at den blir mindre elastisk. Dette fører til at denne huden får en annen farge og form enn omkringliggende hud. Jo mer skade huden er påført, jo lengre helbredelsestid behøver den. Jo lengre tid det tar før et sår gror, desto større er risikoen for at det blir et synlig arr. Vanlige skader som kan gi arrdannelse er brannskader, kuldeskader, infeksjoner, akne, selvpåført skade som for eksempel skraping eller kutting, kirurgi samt enkelte hud- og hårbunnssykdommer.
Får noen større arr enn andre?
Det er enkelte faktorer som spiller inn om et arr dannes eller ikke. Noen faktorer er hvor arret er lokalisert, hvor dypet såret er samt genetiske og arvelige predisposisjoner. Enkelte mennesker får lettere arr enn andre. Alder spiller også en rolle i hvorvidt det dannes arr eller ikke. Hos eldre personer gror huden saktere, noe som gjør at det lettere oppstår et arr.