Cellulitter, også kalt appelsinhud, er noe som rammer de fleste kvinner uansett kroppsform og kroppstype. Cellulitter er små groper i huden som vanligvis forekommer på rumpa og lårene. Innen legevitenskapen finnes det flere begrep for cellulitter som adiposis edematosa, dermopanniculosis deformans, status protrusus cutis eller gynoid lipodystrofi.
'Hvordan dannes det cellulitter?
Hvordan dannes det cellulitter?
Huden vår består av tre lag. Det øverste hudlaget, overhuden, er et svært tynt hudlag som er vannavstøtende. Det mellomste hudlaget, lærhuden, er et tykkere hudlag som består av et nettverk av bindevev som gir huden spenst og elastisitet. Det siste hudlaget, underhuden, består for det meste av fettceller og blodkar.
Om man har dårlig blodsirkulasjon i huden så dannes det væskeansamlinger i vevet. Disse væskeansamlingene gjør at kroppen ikke kan kvitte seg med avfallsstoffer. Det er disse vannansamlingene som i kombinasjon med hovnede fettceller danner cellulitter.
Det er ikke bare overvektige mennesker som får cellulitter men også slanke personer kan rammes. Derimot er det vanligere at overvektige personer får cellulitter ettersom deres fettceller øker i omfang og presser på blodkarene. Dette trykket gjør at blodsirkulasjonen blir svakere noe som påvirker lymfenes evne til å kvitte seg med kroppens avfallsstoffer.
Cellulittene synes i større eller mindre grad avhengig av hvor tynn huden er. Det er mer vanlig at kvinner får cellulitter enn menn ettersom kvinner har tynnere hud.
Tre typer cellulitter
Det finnes tre ulike typer eller grader av cellulitter. Grad en er når gropene kun synes når man trykker sammen huden. Dette er det første tegnet på at det er væskeansamlinger i vevet.
Grad to innebærer at cellulittene er synlige når man står oppreist. Dette skjer fordi at væsker, fett og avfallsstoffer har samlet seg i vevet og blodsirkulasjonen begynner å bli nedsatt.
Om cellulittene synes når man ligger er de av grad tre. Dette skjer fordi det har begynt å danne seg en mer geléaktig masse i vevet som etterhvert får en stadig fastere konsistens.
Den vanligste måten å gjenkjenne cellulitter på er gjennom de små gropene i huden. Andre kjennetegn på cellulitter er den nedsatte blodsirkulasjonen som viser seg ved at huden blir slapp, blek og tørr. Om man har cellulitter kan huden bli følsom for press samt holde lavere temperatur på de utsatte områdene.
Hvem rammes av cellulitter?
Cellulitter oppstår vanligvis av en nedsatt blodsirkulasjon, et usunt kosthold samt genetiske og hormonelle forstyrrelser. For kvinner kan cellulitter forekomme allerede i tenårene når hormonene begynner å forandre seg og vanligvis blir problemene verre i sammenheng med graviditet. P-piller kan også føre til hyppigere forekomst av cellulitter.
Når man blir eldre blir huden slappere og mister elastisiteten, noe som gjør at flere cellulitter kan oppstå. Andre årsaker til cellulitter kan være sykdommer som forstyrrer blod- og lymfesirkulasjonen.
Til tross for bakenforliggende årsaker anses dårlig kosthold og for lite mosjon å være den største årsaken til cellulitter. Mange av dagens stillesittende jobber i kombinasjon med dårlig kosthold fører til at flere personen rammes.
Å forebygge cellulitter
I dag finnes det mange preparater og kremer på markedet som sies å bekjempe cellulitter. Det mange ikke vet er at cellulittene styres av underhudens struktur og at kremer som strykes på overhuden da har lav virkning. For å redusere cellulitter kreves det at man kommer ned i dypet av huden får å få en effekt.
Kosthold og mosjon
En av de beste måtene å redusere cellulitter på er å mosjonere og ha et sunt kosthold. Jo mer musklene i kroppen stimuleres desto fastere blir vevet og mer fett forbrennes. I og med at trening øker blodsirkulasjonen får kroppen hjelp med å transportere bort avfallsstoffer i vevet. Forsøk å legg inn daglige treningsøkter for å redusere cellulittene. Gå av bussen en holdeplass før jobben og prøv å gå en tur i lunsjen.
Det er også viktig å drikke rikelige mengder med vann hver dag for å hjelpe kroppen med å rense ut avfallsstoffer. Prøv å drikke 2 liter vann om dagen. Om du drikker vanndrivende koffeinholdige drikker som kaffe og brus, behøver du ytterligere mer vann for å redusere væsketapet.