Huden er kroppens største organ og på et voksent menneske har huden en overflate på nesten to kvadratmeter og veier cirka fire kilo. Huden består av tre lag, overhuden (epidermis), lærhuden (dermis) og underhuden (subcutis). Huden har mange viktige oppgaver:

• beskytter mot solens skadelige UV-stråler
• hjelper til med å regulere kroppstemperaturen
forhindrer væsketap
• beskytter mot virus og bakterier
• lagrer fett og væske
• med hjelp av solen dannes det D-vitamin i huden
• er et stort sanseorgan

Overhuden er den ytterste og synlige delen av huden. Dette hudlaget er cirka 0,05 til 0,1 mm tykt. Under føttene og å håndflatene er huden tykkere, cirka 1 mm eller tykkere. Den tynneste huden på kroppen er på øyelokkene.

De cellene som sitter ytterst på huden består av forhornede og døde hudceller og kalles for hornlaget. Hornlaget gir huden dens motstandskraft og beskytter mot kjemiske og mekaniske påvirkninger. Om man utsetter huden for påkjenninger blir hudlaget tykkere, eksempel på dette er hard hud under føttene.

Basalmembranen er det laget som deler overhuden fra lærhuden. I cellene som sitter nærmest basalmembranen finnes hudens pigment, også kalt melanin. Disse pigmentene beskytter huden mot solens skadelige UV-stråler.

Overhuden har ikke egne blodkar og får derfor næring fra blodkarene i lærhuden. Lærhudens blodkar frakter bort avfallsstoffer, tilfører næring og oksygen samt regulerer kroppstemperaturen. Her finnes det også hårsekker, talgkjertler, lymfekjertler, sanseceller og nerver. Lærhuden er mellom 0,5 - 3,0 mm tykk og er tykkest på ryggen. Lærhuden er oppbygg av bindevev som inneholder rikelig med elastin og kollagen. Elastin og kollagen er det som gjør huden elastisk, sterk og smidig. Med alderen minsker produksjonen av både elastin og kollagen og på grunn av dette blir huden slapp og rynkete.

Det tredje hudlaget, underhuden, består av bindevev og fettceller. På en overvektig person kan dette laget være opp til 10 cm tykt og hos en mager person så lite som 2 mm. Underhudens oppgave er først og fremst å fungere støtdempende og varmeisolerende, men fungerer også som væskelager.

Ulike kosmetiske hudproblemer

Det finnes en rekke ulike kosmetiske hudproblemer som kan oppstå i huden. Her har vi samlet en kortfattet informasjon om de vanligste plagene. Om du vil lese mer om problemene kan du bare følge lenken under respektive avsnitt.

Strekkmerker

Strekkmerker i huden viser seg som røde eller hvite linjer på huden. Hvilken farge et strekkmerke har kommer an på stadiet i helbredelsesprosessen det befinner seg i. Et strekkmerke oppstår når huden tøyes ut raskere enn den klarer. De vanligste årsakene til at strekkmerker oppstår er rask volumøkning i fett- eller muskelvev. Det er først og fremst kvinner som rammes av strekkmerker og disse er vanligvis lokalisert på hoftene, rumpa, lårene og magen. Strekkmerker er svært vanlig i forbindelse med pubertet eller graviditet.

Cellulitter

Cellulitter er skjemmende groper i huden som vanligvis oppstår på rumpe og lår. Det er en misforståelse at cellulitter kun rammer overvektige mennesker da det også er vanlig at slanke rammes. Cellulitter oppstår i underhuden og de kan være svært vanskelige å bli kvitt.

Rynker

Alle mennesker får rynker , men det er mange forskjellige faktorer som avgjør hvor mye rynker man får. Gener spiller en stor rolle, men også hvordan vi pleier huden vår. Med alderen minsker hudens kollagen- og elastinproduksjon og huden mister elastisiteten. Overdreven eksponering for skadelige UV-stråler fra solen har stor innvirkning på forekomsten av rynker. Røyking påvirker også utviklingen av rynker ettersom nikotin påvirker blodsirkulasjonen i huden til det verre.

Arr

Når huden har grodd etter en skade som har gått ned i lærhuden eller enda dypere, oppstår det et arr. Størrelsen og utbredelsen av arret som oppstår er avhengig av hvilken type skade det er og hvor dypt ned i huden skaden når, samt ens arvelige predisposisjoner for arrdannelse. Arret har først en rødblå farger og ettersom tiden går falmer arret og blir mer gråhvit i tonen. Det er viktig å pleie hudskaden både i begynnelsen og under hele helbredelsesprosessen for å redusere risikoen for stygge og skjemmende arr.

Akne-arr

Akner rammer først og fremst tenåringen og skyldes de hormonelle forandringene som skjer i kroppen. Når aknen har grodd etterlater den seg ofte sjenerende arr som kan være vanskelige å dekke til og skjule. Arrene sitter i lærhuden og viser seg ofte som mindre røde eller rødlilla fordypninger i huden som blekner med tiden.

Pigmentflekker

Pigmentflekker kalles også for hyperpigmentering og er områder på huden som er mørkere i fargen. Det kan være mindre brune flekker eller større områder med mørkere farge. Forekomsten av pigmentflekker skyldes alltid melaninproduksjonen i huden. Melanin er hudens pigment og det er dette som gir huden farge. Av ulike grunner kan huden begynne å produsere for mye melanin i et visst område og på denne måten oppstår det pigmentflekker og fargeforandringer i huden.

Eksem og stressutslett

Et eksem dannes når huden av ulike grunner har blitt svekket eller skadet og en betennelse oppstår. Det finnes ulike typer av eksem og felles for alle disse er at det oppstår kløe og at hudens overflate forandres. Et stressutslett er akkurat hva det høres ut som, et utslett som fremkalles av stress. Mennesker reagerer ofte ulikt når de utsettes for langvarig stress. Enkelte kan utvikle magekatarr mens andre utvikler stressrelatert utslett. Utslettene er ofte røde små prikker som klør, men det kan variere fra person til person.

Tørr hud

Tørr hud flasser, føles uelastisk og stram. Oftest blir huden tørrere i løpet av vinterhalvåret når luftfuktigheten synker. Det er ikke helt klart hvorfor tørr hud oppstår, men antallet talgkjertler og hudens egenskaper til å holde på fuktighet er to avgjørende faktorer. Om man har tørr hud er det viktig å bruke gode hudpleieprodukter for å bevare fettet og fuktigheten i huden.